KLIMA – MEDIENE SPILLER PÅ FRYKT

KLIMAMAGASINET - MEDIENE SPILLER PÅ FRYKT. Foto Pixabay

Det er en kynisme i mediene og en del av forretningsmodellen deres. De må rope høyere for å nå fram i støyen, og kan kontinuerlig endre tittel og ingress for å fange leserne, sier Ole Jacob Madsen er professor i psykologi til NRK.

VI MÅ SKAPE FRYKT

Det var det Al Gore sa til meg første gang vi snakket sammen om hvordan man skal lære folk om klimaendringene.» Det sa Hans Rosling, den svenske legen og statistikeren som skapte «Gapminders».

Gore ville bruke «Gapminders» til å lage det verst tenkelige fremtidsbildet, hvis CO2-utslippene fortsatte å øke. Hans Rosling døde dessverre, men rakk å svare nei til forespørselen.

Det forhindrer ikke klimaforskere og media fra å bruke samme taktikk.

Vi får så mye feilinformasjon i dag at det gjør helt vondt. Pickery fra tvilsomme målestasjoner er ikke uvanlig og selv Meterologisk institutt bruker data fra 130 svartelistede målestasjoner.

Det samme om denne: Heteslag i norske medier? Falsk nyhet om varmerekord på 52,3 grader i India. Det skjer over hele linja. I USA i fjor sommer kom det opp en varmerekord i USA hvor fire av fem vær-stasjoner viste en helt annen temperatur enn den som viste varmerekord og var tvilsomt plassert. Dessverre husker jeg ikke navnet på stedet og finner derfor ikke artikkelen, men det er mye slikt…

4,7 VARMEGRADER VISTE SEG Å VÆRE MINUS 2

Det viste seg f.eks. at rekordmålingen 4,7 varmegrader 2. august 2019 på Grønland var sterkt misvisende. Dette fikk krigsoverskrifter i media, men sannheten viste seg å være noe helt annet. Temperaturen skal i stedet ha ligget på rundt minus 2 grader ved målestasjonen. Feilmålingen skyldes ifølge meteorologen at det på grunn av snø ikke har vært korrekt avstand mellom måler og overflate. – Så målestasjonen på Grønland tåler ikke snø?

HVOR MYE KAN VI STOLE PÅ KLIMAMELDINGENE?

Ole Øverlid på Verstat.no gjør en glimrende jobb med å rette på feil, og får av få faktisk både svar og gjort endringer, men rettelsene får ikke krigsoverskriftene feilartiklene gjør. Det blir knapt nevnt.

Hvordan han får det til vet jeg ikke, men jeg har selv kontaktet NRK flere ganger for å opplyse om feil, og med godt kildemateriale, men får aldri svar.

Her er et knippe fra Verstat.no…

Det er forøvrig ingen tvil om at temperaturen har økt siden den lille istid fra ca 1500 til 1850. Les mer om det her

5 Comments

  1. Godt voksne mennesker har opplevd store endringer i vær og temperatur, men det har ikke barna. litt mye regn, en storm, lyn og torden skremmer barn, og medias ekkokammer har mye av skylda.

    Yngre er mer bekymret for klimaendringene enn eldre
    Det viser to undersøkelser fra UiB og Cicero

    En NRK-måling viser at 71 prosent av unge i nord er bekymret for klimaendringene. Men jo eldre personene i undersøkelsen er, desto mindre bryr de seg.

    HJELPETELEFONER RINGES NED AV KLIMABEKYMREDE UNGE
    (VL 13.08.2021) Regelmessig kommer det telefoner fra fortvilte mennesker som har dyp sorg og angst overfor klimasituasjonen.

    BARN NED I 12-ÅRSALDEREN SLITER MED KLIMAANGST:
    (NRK 13.08.2019) En undersøkelse viser at stadig flere unge bekymrer seg for klimaendringene

    (DET STORE EKKOKAMMERET) MEDIENE PÅFØRER BARN KLIMAANGST

    Aldri før har så få dødd i naturkatastrofer, og det på tross av at vi har blitt 7 milliarder flere mennesker og mange bosetter seg i farlige områder. Mediene får det til å virke helt motsatt..

    På toppen av det hele har klimaangst blitt en egen industri. Forsøk f.eks å Google «klimapsykologene«.

  2. Dette med fryktskaping, overskrifter og ingresser som som ofte ikke stemmer… om man leser langt nede i artiklene, er noe å tenke på når man vet at:

    BARE ÉN AV TI LESER HELE ARTIKKELEN

    (Nettmagasinet.no 03.06.2024) Flere studier bekrefter at de fleste mennesker deler artikler basert på bare overskriften. De fleste leser ikke nyhetene. I stedet leser de overskriften og avgjør om det er verdt å dele. Dette er velkjent innen journalistikken og utnyttes selvsagt.

Legg igjen en kommentar til Klimamagasinet Avbryt svar

Epostadressen din vil ikke vises.


*